En lokal historie om verdiskaping og innovasjon

Mustad har holdt til på området siden 1875, da O. Mustad & Søn bygde spikerfabrikk på Lysaker for å komme nærmere en god eksporthavn. Siden den gang har virksomheten tilpasset seg de behov og endringer samfunnet til enhver tid har stått ovenfor. Fra skruer og spiker, øksehoder, kaffe og margarin til kjøpesenter og kontorområde. Vi står nå står foran en helhetlig byutvikling der vi kan skape møteplasser og arbeidsplasser på en helt ny måte.

The big bang

Det hele startet med at tomtene på Lilleaker ble ledige etter en større eksplosjonsulykke på Nitroglyserinfabrikken 24. april 1874. Området hadde allerede en lang industrihistorie. Den første spikerfabrikken ved Fåbrofossen ble etablert i 1749 av Christian Braunmann Tullin, og het Faabroe Spiger Fabrique. Den ble drevet frem til 1830. Deretter etablerte Nitroglycerin Compagniet en sprengstoffabrikk på stedet, men denne fabrikken måtte flytte ut av byen etter en eksplosjonsulykke i 1874. Den ambisiøse Gjøvik-bedriften O. Mustad & Søn så nye muligheter for å befeste sin posisjon ute i verden på Lilleaker i Oslo, og bygget ny fabrikk på stedet i 1875. Mustad Eiendoms hovedkontor holder til Tullins bygning fra 1750 den dag i dag, som for øvrig O. Mustad & Søn flyttet til i 1875.

Spiker og margarin

Mustad etablerte sin spikerfabrikk på Lilleaker i 1876 med direkte kraftoverføring fra Fåbrofossen. Her ble det hovedsakelig produsert spiker og hesteskosøm, men også en lang rekke andre produkter som øksehoder, skruer og andre jernvarer. I 1889 ble virksomheten utvidet med støperi, og det ble støpt ovner, komfyrer og annet støpegods for salg.

I 1889 startet O. Mustad & Søn en av landets første margarinfabrikker på Lilleaker – Mustad margarin, som igjen dannet grunnlag for andre virksomheter som for eksempel Mills kaffe.

Frem til århundreskiftet vokste antall ansatte til over 350, og det utviklet seg etter hvert et eget Mustad-samfunn på Lilleaker med et etablert velferdssystem.

De første årene i det nye hundreåret ser vi et skifte i den opprinnelige driften fra 1876. Blant annet flyttes spikerfabrikken til Kjelsås, mens øksefabrikken beholdes på Lilleaker.

Hesteskosøm-fabrikken legges ned i 1907.

Utover tjuetallet og frem til annen verdenskrig gjennomgår Mustad store endringer. De etablerer blant annet vitaminfabrikk og må effektivisere hele sin næringsmiddelproduksjon som følge av dårlige tider i 1930-årene.

Klin kokos bisetning

En kuriositet som er verdt å nevne, er at det blir hevdet at Wilhelm Mustad er opphavet til det kjente uttrykket klin kokos. Historien er i alle fall at han ved begynnelsen av første verdenskrig kjøpte enorme mengder tørket kokosmasse (kopra) og kokosolje (clean cocos) i forkant av første verdenskrig for å sikre råvarer til margarinproduksjonen som allerede var anselig. Mengden var så stor at Mustad ikke kunne lagre alt på Lilleaker, men måtte ty til alternative lagringsmuligheter i byen, på havna og på store lektere utenfor Lysaker.

Denne kokoshamstringen gikk ikke upåaktet hen blant Oslos innbyggere, og mange mente dette grenset mot galskap – derav altså uttrykket klin kokos for å beskrive oppførsel som er uforståelig eller preget av sjansespill. Men som så mange andre som opp gjennom historien har vært forut for sin tid, viste ettertiden at Mustad slett ikke var gal. For kokosen holdt liv i margarinfabrikken nesten hele krigen igjennom, og det var ikke før helt mot slutten at de måtte ty til erstatninger som hvalolje i produksjonen.

Mellom to kriger

Mellomkrigsårene var preget av både stor vekst og krise. Umiddelbart etter første verdenskrig opplevde næringslivet et voldsomt oppsving som følge av den store etterspørselen etter nye varer etter krigen. Dette førte til en investeringsboom i Europa, men gleden viste seg å være kortvarig. Allerede i 1920 opplevde både nasjonen og næringslivet krise da boblen brast.

Krisen ble forsterket av at den norske regjeringen, som andre europeiske land, i 1914 hadde vedtatt å suspendere gullstandarden som knyttet en valuta til landets gullmengde.

Å forlate gullstandarden forutsatte nemlig en stabilisering av pengevesenet, noe som viste seg vanskelig for Norge etter første verdenskrig. Dette førte blant annet til problemer med å betale gjelden til USA og Storbritannia og la press på næringslivet med økte lånerenter, mindre investeringsvilje og lavere lønninger. Spesielt ble det vanskelig for støperiet og øksefabrikken, som gikk inn i en periode med synkende etterspørsel og strukturelle problemer som varte til godt ut på trettitallet.

Margarinfabrikken opplevde imidlertid sin gullalder, mye takket være Wilhelm Mustads klin kokos genistrek som gjorde at margarinfabrikken kunne vokse også gjennom de vanskelige krigsårene. Fabrikken hadde midt på tjuetallet ca. 300 arbeidere og sto for mange innovasjoner innen margarin. Blant annet utviklet de den første fullvitaminiserte margarinen «Vitamono» i 1924 og fullvitaminiserte all margarin fra 1926.

Mot moderne tid

Mustad greide seg relativt bra gjennom annen verdenskrig, selv om støperiet ble bombet i 1940 og garasjeanlegget ble overtatt av okkupasjonsmakten i 1941. Det var stor etterspørsel etter margarin, og selv om råvaretilgangen var problematisk, hadde fabrikken god lønnsomhet som følge av lav import og høye priser. Støperiet og øksefabrikken opplevde også stor etterspørsel, og det var ikke før mot slutten av krigen at det ble vanskelig siden råvaren stål ble brukt til helt andre ting og tilgangen derfor gradvis ble dårligere.

Etterkrigsårene preges av at Johan Nordahl Mustad tar over etter sin far Wilhelm Mustad i 1950. Generasjonsskiftet fører til en gjennomgripende profesjonalisering av hele driften, og fra 1960-tallet gjorde Mustad store investeringer i teknologi og nye fabrikker. De utviklet selvvalg-systemet for jernvare, som var en nyvinning på sekstitallet og som ble en stor suksess. De stiftet Forma (Forenede Margarinfabrikker) som samlet tre fjerdedeler av norsk margarinproduksjon i ett selskap, og markedsførte en rekke matvarer under merkenavn som Mills og Delikat.

Ved inngangen til oljealderen var Mustad et solid industrikonsern med de beste forutsetninger for å lykkes videre i det som skulle vise seg å bli Norges gullalder.

Farvel til jernalderen

I 1967 ble det bygget en ny jernvarefabrikk og et nytt hovedkontor for O. Mustad & Søn på Lilleaker for blant annet å samle all spikerproduksjon i Oslo på ett sted. Jernvareproduksjonen på Lilleaker fortsatte frem til 1988, da den ble nedlagt etter mer enn 100 års drift. Næringsmiddelvirksomheten ble solgt i 1995, og industrilokalene ble ledigstilt.

De lukkede industriområdene på Lilleaker var nå innhentet av storbyen, og i 1986 ble Mustad Eiendom opprettet. Området ble utviklet fra industri til næringseiendommer og huser i dag blant annet hovedkontorene til Statkraft og PGS samt det populære kjøpesenteret CC Vest, som for øvrig feiret 25-årsjubileum i 2014.

Fremtiden

I 2013 kjøpte Mustad Eiendom Granfos næringspark og selskapet eier nå hele området mellom Vollsveien og Lilleakerveien. Dette gjør at vi i dag tilbyr mer enn 330 000 kvadratmeter næringslokaler samt cirka 3000 kvadratmeter boliger, noe som befester vår posisjon som den ledende eiendomsaktøren i området.

Men det stopper ikke her, og Mustad Eiendom står nå overfor et av de største prosjektene vi noensinne har gjennomført.

Vi skal videreutvikle hele området til et eget byområde med en storstilt utbygging av boliger, uterom og et bredt handels- og servicetilbud. På den måten videreutvikler vi området slik at også fremtidige generasjoner vil ha røtter og tilhørighet her.